Nostalgisk autokratisering: korleis kan vi forstå Tyrkia under Erdoğan?
Tyrkia har under Recep Tayyip Erdoğans leiarskap gradvis vorte meir autoritært. Parallelt med dette har regjeringa hans stadig oftare tatt i bruk historiske referansar og symbolikk, særleg frå Det osmanske riket. Basert på oppdaterte forskingsfunn og data analyserer eg korleis polarisering, persona...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Cappelen Damm Akademisk NOASP
2025-06-01
|
| Series: | Internasjonal Politikk |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/6914 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Tyrkia har under Recep Tayyip Erdoğans leiarskap gradvis vorte meir autoritært. Parallelt med dette har regjeringa hans stadig oftare tatt i bruk historiske referansar og symbolikk, særleg frå Det osmanske riket. Basert på oppdaterte forskingsfunn og data analyserer eg korleis polarisering, personalisering og populisme har fremja autokratisering i Tyrkia. Eg set denne forskingslitteraturen opp mot dei forenklande framstillingane som ofte dominerer i det offentlege ordskiftet, og argumenterer for at nostalgien er eit populistisk verkemiddel som regimet bruker for å halde oppe ein opposisjonell identitet sjølv når ein har etablert full kontroll over statsapparatet. Dei historiske referansane handlar om å framstille Tyrkia og Erdoğan-regimet som ein underdog som kjempar mot ytre og indre truslar. Gjennom denne retorikken forsøker Erdoğan å appellere til brei folkeleg støtte samstundes som han undergrev demokratiske institusjonar. Nostalgien vert såleis brukt med to mål for auge: som eit forsøk på å legitimere og dekke over autoritære ambisjonar og for å halde oppe eit populistisk ideal om å representere folket.
Abstract in English:
Nostalgic Autocratization: How to Understand Erdoğan’s Turkey
Under Recep Tayyip Erdoğan's regime, Turkey has gradually become more authoritarian. Parallel to this development, his government has increasingly made use of historical references and symbolism, particularly from the Ottoman Empire. In this article, I survey the most recent research on democratic erosion and analyze how polarization, personalization, and populism have promoted autocratization in Turkey. I contrast this body of research with the simplified representations that often dominate public discourse. Recent research has also noted how nostalgia often serves as a populist tool employed by the regime to maintain an oppositional identity – even after having established full control over the state apparatus. Through the employment of this rhetoric, Erdoğan seeks to appeal to broad popular support while simultaneously undermining democratic institutions. Nostalgia is thus used with two main purposes: as an attempt to legitimize and conceal authoritarian ambitions, and to uphold a populist ideal of representing 'the people'.
|
|---|---|
| ISSN: | 1891-1757 |