Helsepersonells perspektiver på mulighetsrommet for pårørendeinvolvering for hjemmeboende eldre med psykisk helse- og/eller rusproblematikk: en kvalitativ studie
Pårørendeinvolvering er en del av myndighetenes strategi for å bedre helse- og omsorgstjenestene. Forskning viser imidlertid at pårørendeinvolvering i praksis ofte er vanskelig å få til. For å forstå årsakene til dette tar vi utgangspunkt i helsepersonells erfaringer med mulighetsrommet for pårørend...
Saved in:
| Main Authors: | , , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Universitetsforlaget
2025-07-01
|
| Series: | Tidsskrift for velferdsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.scup.com/doi/10.18261/tfv.28.3.3 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Pårørendeinvolvering er en del av myndighetenes strategi for å bedre helse- og omsorgstjenestene. Forskning viser imidlertid at pårørendeinvolvering i praksis ofte er vanskelig å få til. For å forstå årsakene til dette tar vi utgangspunkt i helsepersonells erfaringer med mulighetsrommet for pårørendeinvolvering i sin arbeidshverdag med spesifikt fokus på pårørende til hjemmeboende eldre med psykisk helse- og/eller rusproblematikk. Denne pasientgruppen kan motta utilstrekkelig hjelp av tjenestene og derfor være spesielt avhengig av pårørendeinvolvering. Fokus på denne sårbare gruppen kan dermed nyansere forståelsen av hvordan de politiske målsettingene realiseres. Vi intervjuet ansatte i kommunal psykisk helse- og rustjeneste, i hjemmesykepleien og fastleger. Analysene resulterte i to hovedtemaer: «Arbeidshverdagens rammer for pårørendearbeid» med undertemaene «tjenestenes innretning», «manglende rutiner» og «begrensninger på informasjonsflyten» og «Prioriteringen av pårørendeinvolveringen i den daglige praksisen» med undertemaene «prioritering fra lederhold» og «pårørendeinvolvering som ekstraarbeid». Vi tolker resultatene som at føringene fra makronivå nedprioriteres gjennom ulike prioriteringsprosesser på mikronivå. Dette synes å henge sammen med at «bakkebyråkratene» i førstelinjen opplever at innskrenkninger i skjønnsutøvelsen og andre føringer for deres praksis står i et motsetningsforhold til pårørendeinvolvering. Resultatet blir en nedprioritering som kan true helsepolitiske mål om å styrke velferdsstatens bærekraft gjennom involvering av pårørende. |
|---|---|
| ISSN: | 0809-2052 2464-3076 |